Høsten 1944, under andre verdenskrig, viste nazistene interesse for arkivet til Bærum trygdekontor, som den gang holdt til i Budstikkagården. Arkivkortene skulle brukes til å skrive ut ungdom til tvungen arbeidstjeneste (se nedenfor). Dette fikk Arne Aamodt i milorggruppe 13314 (se nedenfor) høre om. Han gikk til sine overordnede og fikk klarsignal for en plan om å fjerne alle kortene fra arkivet.
Aamodt fikk låst seg inn på trygdekontoret sammen med sine kamerater Thorolf Olsen, Gunnar Karlson, Leif Hamberg, Fritz Vogt, Erling Koch og Einar Peterson. Karene hadde med seg ryggsekker, men måtte bruke syv striesekker for å få med seg de 30 000 kortene som til sammen veide over 500 kilo. Kortene ble båret over til Herredshuset (senere Rådhuset), der de ble gjemt på vaktrommet i kinosalen.
Da kvinnene som arbeidet på trygdekontoret kom på jobb dagen etter, så de at den viktigste skuffen sto igjen, nemlig den med arbeidsgivernes kort. Med disse kortene kunne nazistene lett rekonstruere arkivet. Fredrik Olsen på politikammeret hadde nære kontakter i Milorg og kjente til aksjonen på forhånd. Da han ankom kontoret i embeds medfør, fikk han høre om de gjenglemte kortene. Av sin tante, Margit Hanson, som bodde på gangen i det sammen huset som trygdekontoret holdt til, fikk han låne en ryggsekk og puttet kortene i denne. Han tok sekken på ryggen og bar den ned til Søven som var hans hjem.
Noen dager senere leverte Fredrik kortene videre til Einar Peterson i Milorg. Stadige razziaer gjorde det utrygt å ha de andre arkivkortene liggende i Herredshuset. Far til Fredrik, Johan Olsen, var sjåfør i kommunen og sørget for at kortene i striesekkene en kveld ble fjernet fra Herredshuset under dekke av "kommunal loftsrydding". Sekkene ble lempet opp på en lastebil og kjørt ned til knottbua som kommunen hadde ved dampskipsbrygga. Her sto bilen natten over. Dagen etter ble kortene kjørt bort til Hamang papirfabrikk og lagret der, merket som "brevpapir".
Mer om Arbeidstjenesten (AT)
Arbeidstjenesten (AT) var opprinnelig en ordning som ble innført av det norske Administrasjonsområdet sommeren 1940, og som i første omgang tok sikte på å skaffe nødvendig hjelp til landbruket. Senere overtok nazistene arbeidstjenesten, og den fikk også en militær rolle. Det ble obligatoriske utskrivninger av ungdommer, og disse ungdommene var tenkt satt inn i kamper på kontinentet på tysk side. Hjemmestyrkene gjennomførte flere aksjoner mot kontorer som sto for utskrivning. De som stakk av fra arbeidstjenesten var de opprinnelige "Gutta på skauen". Senere er dette blitt et begrep for all motstandsvirksomhet som foregikk i marka.
Mer om Milorg
Milorg var den militære motstandsorganisasjonen i Norge under andre verdenskrig (1940–1945). Gjennom vedtak i Forsvarsrådet den 20. november 1941 ble Milorg anerkjent av
London-regjeringen og lagt direkte under Hærens overkommando (fra februar 1942 Forsvarets overkommando).
Formålet var å forberede frigjøringen av landet, og å støtte en eventuell alliert invasjon. Milorg drev også et omfattende etterretningsapparat og støttet allierte operasjoner i Norge, samtidig som organisasjonen gjennom krigen var aktiv med egne sabotasjeoperasjoner.
Christensen. Trygve. (1995). Bærum og krigen 1940–1945. Bærum bibliotek
Arkivkortene i Budstikkagården